Jeg er

mer enn hva øyet ser

vis og fri

så dere ler

bryr meg ikke

ser ikke hva dere kanskje ser

jeg er snill

jeg er slem 

alltid en selvmotsigelse 

i spirende blomster 

som gror og gror 

i et tredje øye 

ser meg rundt

hva er hva

hvem er hvem

alle, barn av regnbuen 

med holografiske sjeler 

i vårt blod

pumpes av vårt hjerte

gjør oss hel

helbreder vår smerte

jeg er forbannelsen over meg

jeg er frelseren inne i meg 

ser i avstanden

dine øyne

jeg elsker deg

tankene i hodet

tar over min hjerne

flyter i blodet

inn i min kjerne

en mørk stjerne

lyser hver natt

laget av partikler og atomer

for lenge siden

tusenvis av forhistoriske stjerner 

puster inn

puster ut

hvem av oss vinner denne striden?

det viser nok tiden

jeg er glad

jeg er trist

skyter i blinde

treffer alltid sist

jeg er han, hun, de, hvem  

alle, som om vi, som om 

vi må være ett med universet 

ett med hverandre 

udefinerbar, for hvilken slags 

mening er det i å definere 

det som ikke kan defineres? 

ikke sett merkelapp på meg