søndag 18. oktober 2026

Hjertevenn Diktsamling (skrevet av Andreas Collins)

 


Forord

 

Jeg mistet min hjertevenn. Dette er resultatet.


"Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 

Kjærligheten tar aldri slutt"  1. Korinter 13



Til minne om bestemor Nora


Hjertevenn

 

hjertevenn

bestevenn

sjelevenn

du lærte meg om livet

det glade

rare

og vonde

uten deg ville ikke jeg vært meg

det er du som er det beste med meg

en dag er alt over

alt går ned i grus

er det sant?

hvem vant?

den hvite rose gir 

den sorte rose tar 

den sorte rosen i deg 

vokste større for hvert år

kjærtegnet – ga sår

ut av det blå

vokste den så

tok deg med seg

og dro


vær så snill

ta heller meg!


du er her fortsatt

det vet jeg

du vil alltid være 

ved min side

får meg til å slutte å lide

sorgen er stor

men kjærligheten er større

for du lærte meg å tørre

du vil alltid være med meg

som jeg, med deg

kjære hjertevenn

jeg elsker deg

til månen og videre 

i det uendelige rom 

kjære hjertevenn


Kjære bestemor

 

jeg elsker deg

elsker deg så mye

bryr meg ikke om det nye

vil bare 

ha deg tilbake

høre deg snakke

høre deg le

det er bare deg

jeg vil leve med

vi kan drikke te

se på tv

ringenes herre

og hannah montana

vi kan snakke i all evighet

du og jeg, du og jeg 

marty robbins på radioen

du og jeg, bestemor! 

du har mistet mange, du

du lever med sorg

den sterkeste personen jeg vet om

den vakreste sjelen jeg kjenner


vil savne deg for alltid

elske deg for evig

huske deg for evig og alltid

til tidenes ende 

-

når skyene omsvøper meg 

og henter meg opp igjen 

vil jeg ikke ha noe å frykte!  


kjære bestemor

jeg elsker deg

kjære bestemor.


Månen har øyne

 

stjernene langt oppe i det blå

skinner så

månen i det uendelige rommet

Gud har ikke bommet

saturn glitrende i avstanden

skyver vekk fanden

jeg ser deg der oppe

smilende og glitrende

vinker ned til oss

får oss til å slutte å slåss 


jeg vet du er der

jeg vet du er der 

jeg vet du er her


endelig fant du meg igjen

kjære bestevenn

kjære hjertevenn

kjære du

du setter lys på mitt liv


Vil tilbake

 

livet går videre

sier de

hva om

jeg ikke vil gå videre?

hva om

jeg ikke vil gå fremover

men bakover

vil ikke se fremtiden

vil se fortiden

vil gjenoppleve


vil leve for evig i hva som har vært

vil leve for evig i hva som har skjedd

vil leve for evig i hva som har vært

vil leve for evig i hva som har skjedd

la meg leve evig 


ikke dra fra meg

ikke gå

jeg er redd

jeg trenger deg

trenger å leve

bare ikke i dag

aldri i morgen

vil bare tilbake

vil til deg

vil glemme sorgen

vil se inn i dine øyne

nok en gang

vil tilbake


vær så snill, kjære univers

kjære ånd, kjære Herre 

ta meg tilbake til den tid

jeg aldri glemmer!

tiden av minner

den som satte spor i mine hender

den som ga meg visdom

den som ga meg alt jeg 

aldri får tilbake igjen 

ta meg tilbake


Gratulerer med dagen, bestemor

 

gratulerer med dagen, 

kjære bestemor

selv om du kanskje ikke er her

men… du er her fortsatt

jeg vet det

jeg føler det

jeg hører det


som om du hvisker i nordavinden 

harmoniserer til robbins på radioen 

eller lyden som lukten av nypete lager 

som om… en lyd bare jeg kan høre 


jeg husker vi drakk te sammen

du lagde den beste teen

jeg husker vi jobbet i hagen

du hadde den beste hagen

solsikker høye som skyskrapere 

poteter som graver gruver under oss 


jeg husker alle stundene vi delte

jeg vil aldri glemme deg

jeg vet du er her med meg

ved min side


vi alle savner deg

vi alle elsker deg

vi elsker deg så mye

det går ikke en dag, eller 

et eneste minutt uten at

vi tenker på deg

og alle minnene

holder deg nær og kjær 

et forsøk på evig liv 


jeg kunne si alt til deg

hver eneste hemmelighet

for du er min hjertevenn

ingen som deg, aldri for meg 



ingen andre kan noensinne 

erstatte eller fylle 

det sorte hullet som eter vei 


jeg vil si

gratulerer med dagen

kjære bestemor Nora 

måtte englene synge 

om hva Gud har gjort 

en liten plass i himmelen 

og el paso der 

solsikkene enda gror 


Øyne av kjærlighet

 

en dag starter alt

en dag ender alt

savner deg mer enn før

jeg elsker deg

men kjærligheten er 

kledd i sort et slør


ser inn i dine øyne

øyne av kjærlighet

lyser av varme og tilgivelse

du er lyset i mitt liv

mitt alt

mitt livs store kjærlighet


beklager hva jeg sa

beklager hva jeg gjorde

vil for alltid elske deg

mer enn alt på jorde

vil for alltid gløde for deg! 


du, 

du ser på meg

med øyne av kjærlighet

gløder av varme og lys

min kjærlighet for deg

høyere enn til skys


mitt livs store kjærlighet

min sjels store sannhet

vil aldri kjenne kjærlighet på denne måten

igjen

for du vet, 

jeg savner deg mer

for hvert sekund som går

vil alltid elske deg

mitt livs store kjærlighet

mitt livs store sorg


Min verden om deg

 

sitter i bilen

hører på radioen

med deg

måten du ser på meg

bånd sterkere enn diamant og gull

som om alle ord snakkes 

uten åpen munn

du reddet meg

når jeg lå på nivå null

har mine grunner

for å nyte våre stunder

for å sørge på forskudd 


kan dra til verdens ende

kan dra til verden under

kan dra til verden over

bare jeg er ved din side

i min verden om deg

det er på tide


snakker fra månelys til sollys

om alt og alle

ser meg falle

løfter meg opp

sitter ute under månelys

du bringer meg til skys

og videre inn i kosmos 

sier du betyr alt for meg

kan du høre meg?

jeg elsker deg


Se deg

 

vil jeg få se deg igjen?

vil du noen gang slukke smerten?

jeg savner deg så

jeg elsker deg

jeg trenger deg

her, nå

nå og for alltid

utenfor tid og rom 

og ingenting spiller 

noen rolle, ikke 

klokkeviseren som 

tikker eller noe gir 

mening eller 

gir mening, ikke aldri

hvor er du

spør jeg

hvor er du?

skal ikke snu

vil alltid følge

livet er en bølge

opp, ned, frem, tilbake

og vannet har stilnet på ny 

vil jeg noen gang

se deg igjen?


Uten deg

 

sjokk som sort tjære 

omsvøper min kropp

-

hvordan 

hvordan 

hvordan 

HVORFOR

-

kjære Gud, la dette være 

en vond drøm, et knep 

la meg våkne snart

-

ikke dra, ikke dra 

-

ta meg med

-

vil ikke leve et liv uten deg

klarer ikke puste uten deg

en luft uten oksygen 

et hjerte uten blodig rytme 

ligger på badets gulv

speiler meg i en dyp, varm avgrunn 

-

vær så snill

vær så snill se

vær så snill hør hva jeg sier

vær så snill våkne opp 

kom tilbake, kom tilbake! 

-

ser i dine øyne

vi alle elsker deg

vi elsker deg så mye

vil ikke du skal dra

-

ikke dra

-

jeg får ikke puste

uten deg

er ikke meg

uten deg

vil ikke leve

uten deg

-

vi kan rømme til en helt ny by

vi kan bygge et nytt liv

bare oss to

for evig og alltid

trodde ikke dette ville skje

hadde alltid håp

om du ville bli

om du kunne bli 

her i mine armer

her hos oss

-

men du døde i mine armer

du døde hos oss

-

det var synd 

det måtte ende 

på denne måten…


Siste farvel

 

ser deg i øynene

du vil ikke dra

du vil ikke ta farvel 

ingen ønsker å 

høre ordet eller la deg gå 

vil du skal leve bra 

vil leve forsteinet i nå 

ikke se ut vinduet, kjære deg

verden er i krig

verden faller i flammer

bare bli hos meg

vi kan leve for evig

i et endeløst bruddstykke 

vil ikke gjøre deg lei


ikke ta farvel

du er mitt alt

alt jeg lever for

den dag jeg falt

løftet du meg opp

fra bunnen av havet

til den høyeste topp


tårer triller 

blir en som 

alle elver og 

tårer faller

tiner opalittsnø

krystaller som skulle 

skinne for alltid i solen  


ikke dra, vær så snill

bli her, bli hos oss

kunsten å hulke i minusgrader 

så fort at vinteren ikke får tak 


vil ikke si farvel

vil rope, vil brøle

bli her hos oss!


jeg bønnfaller deg

ikke forlat oss her

ta meg med

hvor enn du drar

vil jeg alltid elske deg

vil aldri glemme deg

vil for alltid savne deg

vil for evig minnes deg

stemmen skjelver

et forsøk på et siste farvel

vil alltid elske deg


Kompis

 

jeg elsker deg

så ubeskrivelig mye

sorgen etter deg

er noe jeg ikke kan bort skyve

kan ikke skyves bort

den mørke vinterdagen 

skjedde for fort

kan fortsatt høre deg

gå som ekko om natten

du går så lett

kan fortsatt se deg

når du vil bli sett

den sorte rosen

tok ikke rett

du skulle ikke

nei,

du kunne ikke

ikke da

ikke nå

ikke aldri

men det er som så

livet er en gave

jeg ga deg den beste

gaven

men du dro ned i havet

med min hjertevenn

kjærligheten er størst

min kjærlighet for deg

vil aldri ta tørk

kjære kompis


Sort snø

 

ligger i den tårevåte snøen

opp mot himmelen 

lurer på om du er der oppe

et sted

skulle ønske du kunne 

ta meg med

snøen er sort

vil bare forsvinne bort 

i hjertets hulrom 

en sort nyanse 

som sjenerer natte-

himmelens forsøk 

vinteren er kald

vinteren sliter

snøfnugg som biter 

ligger i sort snø

og venter på å dø


Speilet

 

ser i speilet

en jeg en gang kjente

er død for meg nå

ligger i sengen en sommernatt

med en jeg ikke kjenner

huden er blitt arktisk blå 

kan ikke føle 

som om jeg har 

kledd på meg 

en annens lær 

bader i havet en dag i desember

blir dratt under vann

og drukner

ser i speilet

studerer hva jeg ser

hver minste detalj

av ingenting


ingenting 


ingenting å se

har det noensinne vært det?


Sort liv

 

himmelen er sort

neglene er sort

tårene er sort 

hjertet er sort

for du måtte gå bort

dykker i en gjennombløt pute 

vil aldri møte overflaten 

en verden utenfor vinduet 

betyr like lite som alt annet 

og himmelen blør sort gugge 

smitter over på vegger og tak

hvorfor, hva, hvem, hvor

å, Gud, hvorfor

bare deg og meg 

vi kan leve i en evighet 

stenge verden ute

ingenting annet ville spilt noen rolle 

da heller, uansett 

hjertet er sort

sjelen er sort

lever et sort liv

som å være 

på havdypet 

og drukne, uten å få 

lov til å dø 

alt er sort, sort, sort, sort 

for du måtte gå bort


Inferno

 

vi er født for å dø

født for å fø

flere som må dø

flere som må lide

men de ber oss smile

vil bare sitte her ved min bestevenns grav

gråter mine øyne ut

kysser dødens trut

igjen og igjen

er det slik jeg vil leve?

mister venn etter venn

kjærlighet etter kjærlighet

hjertevenn, min hjertevenn!  

alle drar

mens jeg – dømt til et liv i helvete

danser i flammene

svømmer i et flammehav

tilber smerte

drikker gift

for å glemme forbannelsen

hersket over meg

og hele mitt liv

skarp som en blodrød kniv

se, der kommer mannen med ljåen

kutter mitt hode av


Lys

 

jeg elsker deg

jeg elsker deg

du elsker meg

min helt, mitt lys

i en milliard 

regnbuers farger 

som all universets soler 

lyser opp mitt liv

det er om deg jeg skriv

jeg elsker å våkne opp

ved siden av deg

måten du ser på meg

sier meg

du vil aldri forlate

du jager mine demoner bort

ligger i mørket

så sort

men du lyser opp

uten stopp

du reddet meg

når jeg flørtet med ljåen 

du løftet meg opp

når jeg var gåen 

jeg takker Gud

for du var til stede

når jeg hadde det vondt

jeg elsker deg

jeg elsker deg

mitt lys, min perlemorpatriot 


Pus

 

min helt

du hjalp meg

når jeg var nede

når min sjel ikke var til stede

har ikke funnet den igjen

men ingen grunn til engstelse 

så lenge du er her

jeg har mistet meg selv

mitt hjerte er aske på bunnen av reisafjorden 

min sjel må nok finnes der også 

eller i flammene, der den vasser i brådyp 

men det er ålreit 

for jeg vet du er her

jeg kan begynne å tro på kjær varme 

og regnbueglimt 

for jeg vet du er her


Foreningen

 

savner deg

så grusomt mye

skriker ditt navn

når jeg sover

gråter over ditt navn

når jeg er våken

vi vil møtes igjen

det er noe jeg lover

forenes en morgen

når solen står opp

på jorden

gå på månen i lag

endelig kan jeg ende sorgen

trenger ikke borgen

ikke nå

ikke aldri

vi er forent

sammen etter alt

dette evige øyeblikket

klemmer hverandre

kjære sjelevenner

kjære hjertevenner

hvordan har dere hatt det her

alle disse årene?

dere smiler

tørker vekk tårene

har mye å fortelle dere

alt som har skjedd

alt jeg har sett

som om tiår på tiår 

ligner øyeblunk 

jeg er med dere

jeg er glad

jeg er fri

jeg er ung

lykken av å se dere

betingelsesløs varm kjærlighet 

hjemme, her hos dere 

kjære hjertevenner

ser dere

endelig


Deg

 

hvorfor deg?

hvorfor akkurat deg?

jeg blir så lei

men nå må du dra din vei

solen skinner, du vinner

puten er svertet blå 

etter natten og 

alt jeg trenger og vil ha

vær så snill, ikke dra

det knuser mitt hjerte

det er deg jeg tenker på

det er deg jeg drømmer om

en motgift mot mares endeløse ritt

en hyperfiksjon og uhellig besettelse 

om blomsterenger der ingen kan gå 


Astronaut forelskelse

 

jeg liker deg

veldig mye

mer enn hva jeg forutså 

i en knust krystallkule 

hjertet vil alltid 

ha det hjertet lengter etter 

er den man elsker 

et valg man tar selv 

eller står det 

skrevet i glitrende stjerner 

og kosmos og planeter 

der oppe og når alle 

stjerner stiller seg på 

rekke i en koreografisk 

eldgammel spådomsdans 

hjertet vil ha hva som er rett

noe som gjør oss til ett

kjærlighet er vakkert

og ingen lærdom er lett 

skal ikke gjemmes

som universets 

uforståelige hemmeligheter 

skal ikke glemmes 

som visdom fra sivilisasjoner 

før vår tid 

ser ikke kjønn, 

ser ikke annet enn 

det glødende varme lyset 

bare det eneste rette

gløder som døde soler 

mange lysår unna 

og jeg vet 

universets hemmeligheter 

når jeg speiler meg 

i hjelmen til en astronaut 

som har reist i rom og tid

kjærlighet dør aldri ut 

energi kan ikke ødelegges 

som milliarder galakser 

før melkeveien 

lever de videre i stjernene 

det gjør jeg og 

med min astronaut

gir meg en følelse

ingen annen mann kan

på samme tid

føles det ut som om jeg dør

samtidig som jeg fødes på ny 

har aldri opplevd dette før

jeg elsker deg

og utenomjordiske skuter vet 

den som venter på noe godt, 


På skyene

 

liker deg

veldig mye

når jeg er med deg føles det

som jeg går på perlemorskyer

går på skyene og er fri

deg ved min side

jeg slutter å lide

du får meg til å fryde

kan du tolke hva 

jeg sier bare ut fra 

hvordan hjertet danser 

mellom sukkerspinnsky 

og glitrende stjernesevje 

bryr meg ikke om 

skyene fører meg på villspor 

til planeter der de er grønne 

med sølvskuter som i bibelen 

og evnen å se alt som skjer 

uten konseptet av tid som barriere 

kjærlighetsdikt

er så dumme å skrive

men jeg klarer ikke la vær

du er en hel intergalaktisk hær

du er der for meg

uansett hvor langt unna jeg er 

jeg innrømmer

jeg er litt sær

men heldigvis

er du det også


Perfekt fiksjon

 

vi to

går sammen som sjel og blod

når vi er sammen 

gjennom natten

brenner flammen

-

prøver å se

hva vi en gang var

før du forsvant ut døren 

prøver å se hva som kunne vært

alt vi kunne hatt 

i denne historien uten ende

kan ikke tilbakevende 

gå tilbake

til første side

kan ikke rive ut sider eller kapitler

kan ikke skrive om

denne forbannede historien 

-

en perfekt fiksjon

var det vi var

en perfekt fiksjon

er hva vi har

skrevet ned i vakre bøker

bevart i tusen år

det å åpne vår bok

det å rive opp gamle sår

en perfekt fiksjon

en historie 

for alle å påtenne

nå som du er borte

skal jeg alle våre bøker brenne

skal kutte den røde tråd

og fra handlingen gå

-

vår perfekte fiksjon

den alle snakker om

-

tårer renner

mens hjertet brenner

når jeg blar gjennom våre kapitler

ga alt jeg hadde 

mitt hjerte 

min sjel med 

finner ikke fred 

når jeg blar gjennom disse sidene 

fylles jeg med smerte 

-

en romanse ingen kan sammenligne 

en flamme ingen kan kvele

to syndere selv fader vår ikke kunne velsigne 

vår perfekte fiksjon

vakker og smertefull

med nitusen hull

men fortsatt perfekt

så perfekt

var vi to

vår perfekte fiksjon


Desperado

 

ikke dra

ikke forsvinn

bare du kan gi meg 

denne følelsen 

en rus jeg har 

blitt dypt avhengig av 

bare du

det er ingenting mer for oss

men jeg vil ikke være alene

ikke misforstå meg 

når jeg sier jeg elsker deg

under månens berusende glød 

vil ikke være alene

vil ikke du skal dra

hjertet mitt kan du ha

det er et øde skall uansett

vær så snill ikke kjør

ser meg slukne i bilspeilet

mens eksosen visker ut 

gårsdagens spor 

ingenting er som før

vi dør 


Uforelsket

 

forelsket i ideen av deg

forelsket i tanken om oss

forelsket i minnene

men ikke i deg

faller ut og inn av forelskelsen

i dag faller jeg ut

men ikke inn igjen

fri fra en forbannet rus 

tenker på deg

som en annen

jeg ikke klarer å tyde 

varme unge hjertebank 

er jeg vokst fra

det var det

som gjorde at hodet falt av

jeg var en hodeløs kylling

nå må jeg fokusere på meg

og mitt

ikke deg

og ditt

i all den tiden jeg elsket deg

glemte jeg å elske meg

vet ikke hvor jeg drar nå

men jeg drar

må finne ut hvem jeg er

må finne ut hvor jeg skal 

jeg er sterk 

og fri

farvel

takk.


22.04.1942

 

22. april i 1942

var da du kom til jord

båret lenge av din mor

som elsker deg

du vokste opp, levde ditt liv

slik du ønsket

slik du ville

positiv energi og kjærlighet

strålte av deg

du vokste opp, ble stor

du ble mor

til to små

som elsker deg

som du elsker de

du ble bestemor til to tvillinger

to små jenter

født en sommerdag i juni

de elsker deg

som du elsker de

noen år gikk

og du ble bestemor til to flere

en gutt og en jente

som elsker deg

som du elsker de

så en novemberdag

ble du bestemor til enda ei pike

det å være så rike 

to barn og fem barnebarn

vi alle elsker deg

vi savner deg

dine barn og småtroll


Et brev til bestemor

 

vi håper du har det bra

hvor enn du er

vi har deg nær


vi elsker deg like mye som før

vi elsker deg mer enn mulig

til månen og videre 

inn i og forbi 

det evige univers 


du kan besøke oss

om du vil

vi bor fortsatt i det gule huset

det er endelig en komfyr installert

og du er invitert på middag 

hver eneste dag 


oss, dine barn og småtroll

snakker fortsatt om deg

så du fortsetter her 

et forsøk på evig liv 


du er vevd inn i våre hjerter

dette er vårt brev til deg 


Foreldre

 

ført til jorden av min mor

en verden så stor

oppdratt av mamma og pappa

mine foreldre

lærer meg om livet

hjelper meg skjønne hva

jeg husker hva dere sa

hvordan jeg erobrer 

arktiske bølger på hav 

hvordan jeg skrur

lyset på og av

fisker med pappa

maler med mamma

alltid, ved kilden, sjøen 

fra fødsel til det uendelige

og videre i all evighet 

mine foreldre

mine bestevenner

mine sjelevenner

jeg er en skapelse 

genesis i deres kjærlighet 

betingelsesløs og selvsagt 

som varme bølger over fjæra

som et bruddstykke av kilden 


Jeg er


mer enn hva øyet ser

vis og fri

så dere ler

bryr meg ikke

ser ikke hva dere kanskje ser

jeg er snill

jeg er slem 

alltid en selvmotsigelse 

i spirende blomster 

som gror og gror 

i et tredje øye 

ser meg rundt

hva er hva

hvem er hvem

alle, barn av regnbuen 

med holografiske sjeler 

i vårt blod

pumpes av vårt hjerte

gjør oss hel

helbreder vår smerte

jeg er forbannelsen over meg

jeg er frelseren inne i meg 

ser i avstanden

dine øyne

jeg elsker deg

tankene i hodet

tar over min hjerne

flyter i blodet

inn i min kjerne

en mørk stjerne

lyser hver natt

laget av partikler og atomer

for lenge siden

tusenvis av forhistoriske stjerner 

puster inn

puster ut

hvem av oss vinner denne striden?

det viser nok tiden

jeg er glad

jeg er trist

skyter i blinde

treffer alltid sist

jeg er han, hun, de, hvem  

alle, som om vi, som om 

vi må være ett med universet 

ett med hverandre 

udefinerbar, for hvilken slags 

mening er det i å definere 

det som ikke kan defineres? 

ikke sett merkelapp på meg


Kjærligheten vinner

 

hendene våre knyttet sammen

danner sterkt et bånd 

solen skinner

regnbuen kommer frem i regnet

vi går hånd i hånd

kjærligheten vinner

i alle våre hjerter

i alle våre sjeler

verden er full av hat

men kjærligheten vinner 

til alle tider

puster inn

puster ut

elsker hverandre

hver eneste en

så lenge vi har kjærlighet

har vi makt 


Paradiset

 


sommerdager

varme som alltid

drinken iskald og kjølig

i et paradis

hvor solen alltid skinner

og gresset alltid er grønt

ingen regnfulle skyer

regnbuebroen like ved

paradiset er vakkert

kan du se

ingen smerte

ingen sorg

ingen tårer mer

palmetrærne danser i vinden

i paradis

hvor sommerdagene varer evig

kjærligheten for alltid


Bestemors hus

 


solsikkene strekker seg

vokser høyere og høyere

ser alle frodige skoger og 

de dype sjøgrønne hav 

under rosa sensommerskyer 

sommeren på solbakken oppfyller alle krav

drikker cola brus

ser på bålet

så lyst

så vakkert

svaier fram og tilbake 

i takt med flammene 

ved bestemors hus


hagen blomstrer frodig

som en eventyrverden

glitrer som lyn

et vakkert syn

bokhyller stilt rad etter rad

tusenvis av bøker og historier

i bestemors hus

som en evigvarende sommer

fugler flyr til og fra

ekorn hopper over plenen

hvor skal de nå?

vil de komme tilbake?

til bestemors hus

hvor kjærligheten aldri stoppes

og lyset aldri slokkes


Et løfte til min hjertevenn


jeg lover deg bestemor
jeg lover alle jeg 
noensinne har mistet
og de jeg kanskje mister snart…
vi vil møtes igjen
jeg bryter aldri et løfte
ikke dette løftet
paradiset er der et sted
alle dere er der
det vet jeg
det føler jeg
jeg elsker dere
dere er alt i mitt liv
jeg elsker dere uendelig mye
til månen og videre
inn i det uendelige univers 
jeg elsker dere dypere enn alle hav
og høyere enn alle fjelltopper
jeg lover
mine hjertevenner
vi 
forenes 
i paradis 

Siste sommer


ser på deg, slik du ser på meg

trærne svaier i varm en bris

skyene bader i himmelblå 

om ikke lenge vil alt fryse til is

vil aldri kunne gå tilbake

men så lenge jeg har deg og du har meg 

trenger ingen være lei

i midnattssol vil jeg vake 

sørge over vinteren som kommer 

kryper seg sakte innpå oss

skjønner fort… dette er vår siste sommer


tårene faller slik en turkis foss 

faller ned i det uventede

hjertet brister idet kulden kommer

om ikke lenge 

men til da skal jeg nyte hvert et sekund

hver siste solstråle 

kan ikke la snøen falle

kan ikke la mørket ta alle 

jeg noensinne har elsket 

for vi vet, solen skinner 

for aller siste gang 

fuglene synger en vakker melodi

siste vers i den evige sang

før den bitre melankoli

snart kommer natten kjølig 

all varme vil gå forbi 

ingen vil igjen forbli


dette er vår siste sommer

før vinteren iskald kommer

himmelen blir sort

blarne på trærne visner sakte bort

det gjør vi og

dette er siste gang solen

så lyst hun skinner 

siste gang himmelen er blå

ingen vil snakke om hva som skjer nå

heldigvis har du og jeg

utallige vakre minner 


vil ikke glemme et eneste sekund

av da jeg var med deg


vår siste sommer

helt uforglemmelig


Fader vår


Fader vår, du som er i himmelen!

helliget vorde ditt navn;

komme ditt rike;

skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden

gi oss i dag vårt daglige brød

og forlat oss vår skyld,

som vi og forlater våre skyldnere;

og led oss ikke inn i fristelse,

men fri oss fra det onde.

for riket er ditt '

og makten og æren i evighet.

amen.


©

 


Hjertevenn Diktsamling

© 2026 Andreas Collins. 

Alle rettigheter er forbeholdt.